A U S S I E N E .com 

Click here to edit subtitle

Litt historikk om Robbie       

Det hele startet  i 2001, det var første gangen jeg så Australian Shepherd med kalle navnet "aussie". Siden jeg aldri før hadde sett en aussie så jeg ble riktig så fasinert av den unge flekkete hunden. Etter det så begynte jeg å kikke rundt på nettet etter oppdrettere og den gangen var det vel kun 4 - 5 av dem i landet som jeg kunne finne på nettet. Jeg reiste rundt på en mange utstillinger for å prøve å få et glimt av denne flotte rasen, og ikke minst komme i kontakt med oppdrettere noe som ikke var så enkelt den gangen. Det skal sies at det var ikke mange av de oppdretterne som jeg fant rundt på utstillinger som var særlig imøtekommende, så når jeg endelig traff Kate fra Aussie Gården så var ikke valgt så vanskelig når det gjaldt å finne oppdretter.

Jeg satt meg opp på valpe liste rundt 1 år før hun skulle ha neste kull. Det startet med at jeg satte meg på tispeliste, noe som ble forandret etter hvert. Robbie kom til verden den 8. april 2004, det var 7 valper i kullet. Jeg hadde 2 valget på hannene, så da hannen som var red merle ble tatt, så sto valget mellom 2 rød og 1 sort tricolor. Det vil si at det måtte bli en av de røde guttene, for jeg innrømmer at fargen også ble tatt i betraktning når jeg skulle velge. Valget falt på den miste gutten,,kjekt når han også skulle brukes til agility. Ja for Robbie var faktisk en av de minste i kullet noe man ikke skulle tru i dag.

Endelig kom dagen i juni hvor vi kunne hente hjem Robbie, etter noen dager så trodde vi neste at vi hadde fått ”mini Bin`laden” i hus. Ja!, han var en sikkelig terrorist der han sprang rundt å fant på hyss med sine lysende grønne øyne og krokodilletenner. Heldigvis så varte ikke den tiden så alt for lenge, etter hvert som tiden gikk så ble Robbie mer og mer en harmonisk gutt.

Jeg bestemte meg tidlig for at jeg skulle ta meg god tid til å miljø trene og sosialisere han siden jeg ikke kjente rasen noe særlig, hverdagslydigheten ble puttet in litt etter litt så i en alder av 2 år fant jeg ut at det kanskje var på tide  å teste ut hvor vi sto.

 8. april 2006 tok vi apellmerket, med 163 poeng.

10. juni 2006 debuterte vi i kl I med 182 poeng.

Jeg og Robbie startet også så smått å trene agility høsten 2005, vår andre agility konkurranse gikk vi 26. juni 2006, med en 2 pl i ag og 7. pl i hopp og napp i begge starter. Må jo også nevne at jeg svevde litt denne helga, for vi konkurrerte i lydighet også å ble belønnet med 181,5 poeng og 3 pl.

Etter dette så gikk det fort frem til kl II, men når vi kom dit så har vi faktisk brukt ett år på å finne mer fart, og at jeg skulle få lagt om handlingssystemet mitt og ikke minst prøvd å få lagt av meg de store konkurranse nerver.

Robbie var heller ikke store karen ca 4 mnd, på vårt første sporkurs noe han også stortrivdes med. Vi gikk videregående kurs når han var rundt året samt at vi trener spor jevnt og trutt helt frem til vi reiste på Sølenkurs sommeren

2006, opplevelsen ble ikke helt det jeg hadde tenkt så etter dette så mistet jeg faktisk lysta på skogsarbeid. Jeg la et spor i ny og ned, men det ble aldri noe mer målrettet trening etter hvert så havnet det mer på hylla. 

Robbie besto også K-testen mai 2006, her må jeg bare fortelle litt…

Når vi kom frem til dommerne så fikk jeg beskjed om at jeg skulle bare oppføre meg som om vi var på en helt vanlig tur i skogen.  Skulle neste tur at Robbie forsto hvert ord dommeren sa, vi startet opp på vår rusle tur igjennom skogen, Robbie med nesa i bakken og dro av gårde, jeg ser han løfter på beinet og når jeg ser nøyere etter så ser jeg at det sitter en figurant under en grønn felt- pressenning som får den skvette over seg, ja ja….

Vi rusler videre og da finner Robbie ut at det var på tide å lette litt på tarmtrykket så han setter seg godt til på en tue, og rett over for han i stia så deiser kjetting spetakkelet i bakken, mens Robbie forsetter med sitt. Videre så reagerer Robbie med å løpe mot spøkelses figuranten, som kommer løpende ut av skogen, stopper opp og alt var greit. Når det ble avfyrt skudd både med og uten aktivitet så var dette også helt greit.

Til dagelig er Robbie en herlig fyr, han viker unna bråk, eller det vil si han har aldri vært i bråk med andre hannhunder. Han er super tålmodig med valper og unghunder, og ikke minst så digger han damene noe som ikke jeg setter så stor pris på da….

Han er en enkel hund å ha med seg på alle måter, han er lydhør, sindig og roligheten selv. Selvfølgelig så er det også lyd og fart i han. Bla så høres han godt når han møter noen han kjenner, da skal liksom hele verden vite at han elsker dem så da tar han virkelig av, han får liksom aldri nok. Robbie er en veldig varm fyr på alle måter, også når vi kommer til pelsen, han har en flott manke som til tider holder han alt for varm, så tunga er stadig å se utenfor, han er sikkelig karslig når han markerer på alle måter.

Hjemme så er han stadig å se med en sko i munnen, ja! han t.o.m. hviler med sko i munnen.

Robbie ble dessverre pensjonert i tidlig alder 6-7 år, pga. 2 beinsplinter si venstre frembein.